tidsfordriv.


Drømmen om NYU begynte allerede i oktober. Da handlet det om innsamling av anbefalingsbrev, utfylling søknadspapirer, komponering av personal statement (en hard prosess som krevde en rekke Ben & Jerry’s og Alicia Keys med ”Empire State of Mind” på repeat), og et x antall telefoner til Lånekassen, Kilroy og Ansa, før jeg endelig fikk svar fra universitetet i påsken. Siden april har jeg fylt ut skjema etter skjema, og stadig betalt 200 dollar for å få det neste.

Pust dypt.

Nei, jeg er ikke hørselshemmet. Nei, jeg er ikke nazist. Nei, jeg er ikke latino. Og NEI, jeg har ikke tatt meningitis vaccine, jeg har ingen planer om å ta den heller, så slutt å mas!

Snakker jeg med én kundebehandler til som ikke har evnen til å hjelpe meg fordi ”han ikke har vært borti et tilfelle som dette tidligere”, så må noen gi meg noe jeg kan slå på. Håndneven min knytter seg av ventemusikken før jeg endelig når NYU student health center. Og kjære dame på legekontoret, hvis det er en du ikke skal spørre om hjelp til å forstå faksmaskinen, så er det meg. Listene er endeløse, det føles som om dollarene brukes som dasspapir, og situasjonen kjennes latterlig når du sammenlikner det med en norsk søknadsprosess: Fyll ut 10 studieønsker, takk ja, søk på basisstøtte fra Lånekassen, og møt opp… Ta og tenk litt på det. 




Skjemahelvette har nå gått for langt. Jeg har våknet i 4-tida med mobilen i hånda og med innboksen åpen. Og i natt drømte jeg at det var jeg som var kundebehandler hos DnB. Det var tidenes mareritt, og jeg har forøvrig dårlig samvittighet for all dritt jeg har slengt om kundebehandlere. 

Det er én dag til avreise, og jeg priser meg lykkelig over at bunken med skjemaer minker, at visum er i boks og at fagene er registrert. Planleggingen har gitt meg skylapper, jeg ser bare tomme ruter klare for å fylles ut, og jeg glemmer nesten hvor jeg er på vei.  Men drømmen har gått i oppfyllelse, og det er nå én uke til Welcome Week. Så gi meg lange køer, og nye papirer, men gi meg dem i New York, for skylappene legger jeg igjen i Norge.

(og ps. takk til kundebehandlere som faktisk kan jobben sin, spesielt han i Telenor som fjernet operatørlåsen en måned før tiden. )

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar