class of 2017.

Så kom dagen! Nervøse 18-åringer fra alle Amerikas stater, dritgira for å ha fått studieplass ved New York University, alle samlet her på Washington Square! Det virker som om NYU-drømmen var like viktig for en rekke foreldre, for gatene i Greenwich Village har vært fulle av moms and dads med kamera rundt halsen, klare for dokumentere gullgutts første dag på collage.

Også var det meg da. Kristine-mor, helt alene. Kanskje tre ekstra år med fett på baken (passer bra i Harlem), men akkurat like spent, og like overveldet for å få lov til å være en del av NYU. Siden mamma og pappa ikke var tilstede på min store dag (hallo hvor var dere?). Så tok bare et bilde av meg selv:

Freshman

Første universitetsdag kom som et slag i trynet, jeg hadde ikke engang rukket å kjøpe kladdebok. Jeg hadde nesten glemt at jeg skulle studere. Leilighet, IKEA, tett do, "internett funker ikkeeee", svettetokter, oppdagelsesferd, (litt shopping), hodet har vært fullt av andre ting enn pensum. Og livet som hjemmeværende med studielån har kjentes veldig behagelig (et tydelig tegn på at var på tide av univsersitet åpnet dørene).


Intensive writing sto først på planen. Jeg fant fram til klasserommet på første forsøk. Applaus for meg. (NYUs bygninger finnes over alt på Manhattan. Jeg har både undervisning på 42nd og 4th street, og jeg har en lei tendens til å gå meg bort). Vi er 15 stykker i skriveklassen, og det er to professorer. TO! Jeg vet ikke om jeg går i en klasse for de som trenger spesiell tilrettelegging, eller ekstraundervsning eller hva det er som skjer…. Men noe sier meg at jeg kommer til å få den oppfølgningen jeg trenger.

Neste time. Politics of East Asia. Brukte ca en halv time på å finne fram… Gjett hvor mange vi er i klassen. Seks! Fram til jul skal jeg ha kolokvie med en Øst-Asiaekspert, og plutselig skjønner jeg hvorfor jeg betaler så j**vlig mye for å gå på dette universitet.

Ellers står Latin-American Culture Studies, Enviromental Sustainabity og News Reporting på planen. Og nå som andre uke allerede er godt i gang innser jeg at må jobbe hardt! Hva skjedde med én semesteroppgave og eksamen i desember a? Her er det response papers, assigments og presentations i lange baner. Og latsiden er det hvertfall ikke lov til å ligge på.

Men studiedagen kjennes allerede som hverdag. Og det er en hverdag jeg kan like. Å sitte hele formiddagen på Bobst Library, for så å gå ut av døra og stå midt i Washington Square Park, det kjennes helt vidunderlig. Det gjenstår en masse før jeg kan si at jeg er godt inn i rutiner, jeg må jo også få meg venner og alt det der. Men jeg er på god vei, og det kjennes veldig, veldig bra! 



Campus

Bobst library

Washington Square Park

8th street

1 kommentar:

  1. BABYGUURL.
    Gleder meg til å komme på besøk.
    Hilsen H-dawg

    SvarSlett