en september ettermiddag.

Legends - 6 west 33 street 

Legends vises Brann-kamper ukentlig. For to søndager siden spilte Vålerenga mot Brann. Jeg var der. Og det var ikke for å heie på Brann. Det er åpenbart lenge siden jeg sist hadde øynene på ballen, for hvor var Panzer Hagen blitt av? Og hvorfor var Steffen Iversen kommentator, har han virkelig blitt for gammel? Flaks for meg at Rekdal er tilbake så jeg i hvertfall kan ett navn. 

Vålerenga vant, og vi veiva med blå skjerf opp i bergensernes tryner. Vi liret også av oss noen fraser om at ”Akerselva stinka som faen”, at ”vi er best i by’n” og at alle andre er ”en gjeng med bønder”. Jeg kjente østkantpatriotismen blomstre inni meg.



I mitt stille sinn tenkte jeg at det var urettferdig at brannsupporterne var de eneste som fikk komme å heie på hjemmelaget sitt. Sekundet etter hadde jeg spurt bareieren om han kunne vise Vålerengakamper litt oftere. Og vips ble det avtalt at Rekdals lag skulle få vise seg frem på Legends TV-skjermer de påfølgende ukene, og jeg ble tildelt ansvaret for pubens VIF-supporterklubb. Hvis det er én gang det passer å si LOL, så tror jeg det er nå.


Så nå pugger jeg: Grindheim, Berre, Kongshavn… (husker ikke fler).



Hvis du befinner deg i New York er du hjertelig velkommen til Legends de neste søndagene. Eventuelt  kan du komme bare for å drikke øl til frokost, noen ganger er det mer underholdene enn å for eksempel se Vålerenga spille mot Viking. 


At det var dette jeg skulle ta meg til i New York hadde jeg aldri trodd. Sportsentusiast er det siste jeg kaller meg selv... men det er vel ofte sånn at de som synes at fotballdrakta strammer litt over magen er de som er best til å heie. 

2 kommentarer:

  1. HVORFOR BLOGGER DU ALDRI

    SvarSlett
    Svar
    1. Hold ut! Kommer nytt innlegg iløpet av kvelden :)

      Slett