hjem.


Etter å ha levd et sigøynerliv i 10 uker må jeg si det beste med å komme til New York er at jeg igjen kan kalle noe for hjem. Jeg har hengt opp klærne mine og lagt ryggesekken langt, langt vekk. Senga har jeg for meg selv, og jeg sover i stjerneform hver natt. Jeg sitter i min egen sofa og drikker kaffe, og jeg har tannbørsten min på badet. Glis.







Leilighetsjakt på Manhattan er ikke det enkleste jeg har vært borti. Og etter å brukt timer på Craigslist, på telefon med brokers, og ha diskutert med huseiere hvem som skal betale for eventuelle fuktskader, så kan jeg bekrefte det alle sier: JA, boligmarkedet på denne øya er et helvete.

Men vi klarte det. Tre lykkelige piker er nå innkvartert på 127th street.  Vi har det helt perfekt. Vi koser oss glugg.









Så skal det vel nevnes at dusjen bestemmer sin egen temperatur. Alle møbler vagler på grunn av skakt gulv, og vi brukte evigheter på å henge opp bilder før vi skjønte at det var taket som var skjevt. Vår fjerde roommate, kakerlakken, tar seg en rekke friheter resten av oss setter lite pris på, og tiltross for myggnetting har vi våknet opp med myggstikk i trynet. Dører og vinduer slår så jeg lurer på om afroamerikanske spøkelser går igjen i bygningen. Også har vi hull i alle vegger og gulv, herr flislegger har ikke akkurat gjort seg flid, og jeg bare venter på at en mus skal stikke snuten opp fra gulvet. Kan også nevne at kjøleskapet er bekmørkt og lunka, og at trykket i vasken er lik null. Uansett hvor mye badeflisene skures så blir det ikke rent, og da vi flyttet inn var det hår i kjøleskapet og en sokk i kjøkkenskuffen.








Men hei, hvem bryr seg? De gamle leieboernes skitt kjennes nå som vår egen. Jeg har et hjem. Og det er på Manhattan.

Eneste fornuftige å gjøre når kakerlakk er på besøk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar