historien om tre små fisk som drukna i ost.

Anbefaler alle de beste restaurantene mellom leiligheten og matbutikken.

Jeg savner kaviar, grovbrød og fiskekaker. Tror det var det viktigste. Hadde forresten ikke hatt noe imot litt makrell i tomat heller. Det slår meg at fisken ikke er så veldig tilstede her i Harlem.

Til gjengjeld er osten meget tilstedeværende her. Frityrkokeren også. Maten er saftig, feit, smakfull, frityrstekt, full av sukker og dekket av smeltet ost. Noe av denne maten går under kategorien Soulfood, og det er noe av de beste som finnes. Internett sier: "Soul food is a variety of cuisine popular in African-American culture. The descriptive terminology may have originated in the mid-1960s, when soul was a common definer used to describe African-American culture. The principle staples of soul food cooking are beans, greens, cornmeal and pork."

Det er hundre fastfood-sjapper innen fem minutters gåavstand. Men de teller ikke, for her finnes restaurantene hvor kokkene har spesialisert seg i frityr og cheddar ost. De serverer nachos, kyllingvinger, hamburgere, ostesticks og tacos som gir deg vann i munnen og som får magen til å rumle. 

Internett fortesetter: ”Soul foods tend to be very high in starch, fat, sodium, cholesterol, and calories". Så ja, jeg ser de røde varsellampene blinke, og hører lyden av ”warning-warning”, jeg skimter til og med en elipsemaskin i det fjerne… men det er simpelthen umulig å motstå lukten av ferske waffles med lønnesirup.


Stedet min frisør så fint kalte ghetto, men hvor jeg trives utmerket godt, serverer de deiligste chicken wings, sandwiches, og deep fried mac’n’cheese. Det er så stas å sitte på barkrakk på Corner Social, være den eneste hvite, og gynge til raggie eller synge til en Harlem-remix av ”Love on Top”, mens man dypper buffalo wings i blue cheese sause.

På diner’n Harlem Shake serverer de hamburgere mens en sorthvitt film med utelukkende svarte skuespillere surrer i bakgrunnen. Sjokeolademilkshaken er eksemplarisk, og man nyter den til synet av Empire State 90 gater lenger sør.







Red Rooster er også et godt alternativ, man kan tross alt ikke si nei takk til en svensk Soul Food-kokk. Her serveres egne nattmat-tacos, som aldri blir feil. Denne anerkjente restauranten er det første som møter meg når jeg kommer opp fra subwayen, og jeg har stått utenfor en rekke ganger og nynnet til de råeste coverversjonene av Michael Jackson og andre funky grooves som vekker Harlem til live en helt vanlig ukedag.


Sylvia serverer ett stykk smud rett: chicken and waffles. Fritert kyllingskinn dynket i lønnesirup til søndagsbruch mens man hører live gospel... ok for meg.



Kan jo også nevne at stamkafeen Lenox Coffee blir gjort om til vinbar på kvelden, og at det stadig dukker opp en saksofonist eller to.





Det handler altså ikke bare om å innta måltidet i seg selv. Du skal helst vrikke på rumpa mens du spiser, og vinen skal nippes til mens du gynger fra side til side. Det er ikke bare maten som skal nytes, sammen med retten får du også servert alt annet gøy Harlem har å by på. Og akkurat det minner meg bare så veldig om å spise Findus fiskesuppe mens man ser på Farmen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar