she wears the pants.


New York har ladet opp til Halloween i ukevis. Jeg har tenkt at dette er kommersiell, unødvendig tradisjon hvor unger mater hverandre med godteri som om de er gjess. En festivitet som baserer seg på at gretne foreldre kjøper heksehatter og djevelmasker til hundrevis av kroner. Og hvor jakten på søtsaker ender i knep, fordi knasket skal spares til julebukken.


Allerede på subwayturen downtown merket jeg at dagen ikke var som alle andre. Store og små utkledde ble tildelt godteri fra subwaypassasjerer med vesker fulle av godis. Praten flyter alltid lett mellom fremmede i NYC, men den fløt ekstra godt denne dagen. Foreldre i The Village hadde kledd treåringene sine i hippe kostymer og  prøvde å få dem til å posere på fortauet sammen med hunden. Bak NYU-biblioteket var tidenes barnefest arrangert med hoppeslott og full pakke, hvor kids helt ned i nullårsalderen var utkledd i marihønedrakt og spiste kjærlighet på pinne.

Men den største happeningen av dem alle skulle foregå to blocks unna: The big Halloween Parade langs 6. aveny.  Frankenstorm sørget i fjor for å legge alle paradeplaner i grus, derfor var det ekstra stas at dette skumle 17.mai-toget igjen skulle finne sted.  Vi snakker korps i matchende kostymer og Thriller-tributes i stor skala. Stylter, lys, skjeletter, parykker, dansere, halvnakne mennesker og masse annet rart spankulerte nordover, og publikum måpte og heiet.

Sikkerheten var som vanlig satt i høysetet, å stenge av en aveny på Manhattan er ikke noe man gjør i en enkel vending. Fortvilet prøvde vi å skvise oss gjennom tusenvis av voksne mennesker i karnevalstemning, det var umulig å komme seg fra vest til øst. ”You can try cross the avenue, but then you have to be brave”, fikk vi høre, og tenkte at det ikke var rett tidspunkt  å lage kvalm for NYPD. Så vi rømte fra det hele under jorda, og bane 1 tok oss trygt til Harlem.




Som om Halloween ikke var overveldende og forvirrende nok fra før, skulle vi sammen med "Artistic New Yorkers", som eventet beskrev gjestelista si, delta på Critical Halloween. Temaet var Corporate Avant-Garde*. Så nå har jeg lært to nye ord: corporate og avant-garde. Jeg konkluderte med at å kle seg ut som likestilling i arbeidslivet ville være en fin måte å minne amerikanere om Rosie the Riveter, og få dem til å huske at de har et stort forbedringspotensiale når det kommer til likestilling. Jeg vurderte å kle meg som pappaperm, for det er jo skikkelig avant-garde, men jeg vet ikke hvordan man sier pappaperm på engelsk, så det ble litt vanskelig. Så der sto jeg altså blant Facetimekostymer, pengemaskinmennesker, emoji’er, kapitalistdrakter og andre kunstfolk som følte at Harlem var et bra sted å digge til musikk og bare ha en skikkelig kritisk innstilling til bedriftenes makt.




Så vil jeg avslutte med å si at jeg kanskje er dårlig til å knyte slips og at jeg ikke har ølskum i barten, men at det ikke spiller noen rolle, for jeg kommer til å bli sjefen din uansett. Og i jula bør dere ha Freia’n klar, for da kommer pappaperm og synger at han har vaska golvet. Halloween er ikke så ille som man skal ha det til altså.

*Avant-Gard: refers to people or works that are experimental or innovative, particularly with respect to art, culture, and politics.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar