ensom.

To transvestitter foran meg diskuterte bootsene mine høylytt. Jeg ble beskyldt for å lyve om å ikke vite hvor nærmeste passfoto-booth var. En syklist slo til en fyr med briller fordi han hadde sendt en sms mens han gikk over veien. En dame uten tenner lo av meg fordi jeg dro metrokortet feil vei. Alt dette på én tur til subwayen, vi snakker tre avenyer. 

In this city, there are so many faces you can go insane. 

Jeg ble svimmel. Det eneste jeg drømte om var å sitte på trikken, helt foran, på ener’n, der hvor man ikke trenger å konversere med noen. Men jeg skulle ta subwayen og kjøre hundre gater sørover til Union Square. Jeg tenkte at å se høye bygninger og store butikklokaler ville hjelpe meg med å komme inn i New York-rytmen igjen. Jeg hadde nemlig våknet ensom første dagen tilbake i byen.

So crowded, still I'm on my own.

I denne byen er du aldri alene. Men det å faktisk føle seg alene blant Manhattans halvannen millioner innbyggere kjennes mer ensomt enn å sitte på en hytte alene i Jotunheimen (ikke at jeg har gjort det, men jeg lager et bilde). ”Du står i en full subwayvogn, likevel er du ensom.” sier hjernen, også trekkes du dypere ned i asfaltjungelens ensomhet og individualistiske tankegang.


I Oslo kan du ha fortauet for deg selv, ingen tråkker deg i helene og minner deg på at du er den som går alene hjem. Da jeg ruslet hjemover etter byturen gikk en mann to meter bak meg hele veien og sang ”Winter, spring, summer or fall, all you have to do is call”. Han kunne ikke irritert meg mer.

But these are twists of a mind in a social frost.

Hjernen og storbyen har nok en tendens til å samarbeide, og det kan være skummelt det, fordi man glemmer hva man har og hva som i utgangspunktet brakte en til Manhattans høye puls. 

For så, når jeg først åpner døra og titter inn i stua sitter det to jenter med tre rødvinsglass i sofaen. Jeg er veldig heldig, for jeg har noen som trekker meg ut av byens tjukke lag med eksos. På den måten kan jeg kan tåle enda tur med subwayen for å finne tilbake til byens rytme. 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar