patti.

Jeg får ofte bøker av onkelen min i gave, og de viser seg alltid å være full klaff. Denne julegaven var inget unntak. ”Just Kids” er memoarene til Patti Smith og fortellingen om hennes store kjærlighet til Robert Mapplethorpe.

Like fullt er boka en kjærlighetserklæring til New York, for hun skildrer de jævligste dagene blant skyskrapere og eksos, men også de beste og mest solfylte dagene i Washington Square Park. Hun beskriver drømmen om å lykkes i storbyen og om å hevde seg blant kunsteliten i verdensmetropolen. Hun beretter om en hverdag i Chelsea og Greenwich Village med Bob Dylan og Andy Warhol som nærmeste naboer. 
”Skyskraparane var nydelege. Dei såg ut som meir enn bare skal for forretningsdrift. Dei var monument over den arrogante, men på same tid filantropiske amerikanske ånda. Kvart kvartal hadde sitt eige stimulerande særpreg, og ein kunne merke historias endrande kraft. I sine verk av murstein og mørtel presenterte handverkarane og arkitektane både den gamle verda og den som var i emning.” 
Boka gir full innsikt i tiårene hvor jenter klippa håret kort, rocken blomstra og AIDS tok så alt for mange liv.

Anbefales. 



”Piss Factory” eit prosadikt eg hadde improvisert fram og som skildra flukta mi frå det uorganiserte tilværet ved samlebandet til fridommen i New York”

I'm gonna get out of here, I'm gonna get on that train,
I'm gonna go on that train and go to New York City
I'm gonna be somebody, I'm gonna get on that train, go to New York City,
I'm gonna be so big, I'm gonna be a big star and I will never return,
Never return, no, never return, to burn at this Piss Factory
And I will travel light.
Oh, watch me now.




Patti og Robert på Majorstua

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar