prosit.

I denne byen holder man døra åpen for dem som kommer bak en, selv om det betyr at du må vente noen sekunder ekstra. Man sier ”I’m sorry” hvis ens jakke er borti noens veske, og ”Have a good night, Sir” hvis man møter noen i heisen. Også sier man ”Hi, how are you?” til alle, også svarer man det samme tilbake, uten å si hvordan man har det. Dessuten så sier man ”Bless you” hver gang noen nyser. 

Å kommentere at noen nyser er det eneste jeg ikke har turt å praktisere. Som om ikke nyset var bråk nok skal man attpåtil forstyrre undervisning eller generelt behagelig ro ved å si ”Bless you”. Hvorfor jeg synes dette er flaut vet jeg egentlig ikke, men mye mulig fordi jeg fortsatt tror jeg tusler langs Drammensveien med allværsjakke og Halvdan Sivertsen på full guffe. 

I går havnet jeg i en situasjon hvor jeg var nødt til å si det. Jeg satt på en benk og ventet på en venninne. En voksen dame satt ved siden av meg, også nøs hun. Jeg hadde jo ikke noe valg. Så jeg sa det. 

Det kjentes fantastisk befriende. Fra nå av skal jeg si "Bless you" til alle. 

Enda en New York-kneik er besteget! Og det får meg til å føle sånn her:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar