norske damer.

For meg har det alltid vært sånn. Jeg har vokst opp med en mor som har like kul jobb som far. Pappa har hentet i barnehage, vært hjemme med barn og smurt matpakker. Morfar’n min har gjort det samme. 

Gjennom oppveksten har jeg fått høre at ”du har all verdens muligheter, Kristine”, i god tro har jeg derfor pakket vesker, sekker og kofferter, brast ut døra og gjort nettopp det mulighetene har latt meg få muligheten til. Jeg har hatt min egen mor som forbilde, også har jeg tenkt at en usminket Åsne Seierstad i krigshjelm er en helt hverdagslig ting å se på tv-skjermen. 

Venninnene mine er de tøffeste damene jeg vet om. Vi lener oss på hverandre og heier hverandre fram. Vi setter ingen begrensninger for verken våre egne eller andres drømmer. Alt er lov, og vil vi nok så får vi det til. Selvrealisering i NYC, sangkarriere i Liverpool, statsvitenskap i London, filosofi,  reising jorda rundt, litteratur, løvepassing i Zimbabwe, veldedighetsprosjekter i Haiti, psykologi, jus, økonomi i Australia, store verv og lederoppgaver. You name it. Vi bare gjør det vi vil.

Hvorfor? Fordi vi kan. 

Det er ingen som sier at vi ikke får lov. Våre stemmer blir hørt på politiske talerstoler, teaterscener, i andakt, på radio, på twitter, på blogg og i bacheloroppgaver. Vi får de jobbene vi vil ha, vi får pengene vi har krav på, og vi blir verdsatt. 

Ja, vi er jenter –so what?


Fordi det er fire døgn til eksamen markerer jeg 8. mars med å lese blant annet Convention on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW). Det er fantastisk å tilegne seg kunnskap om maskineriet som er satt i gang for å bedre kvinners rettigheter verden over. Samtidig blir jeg lamslått over den diskriminering, vold og undertrykkelse som finner sted, spesielt når jeg leser om ’cultural practices towards women’.

Men jeg trenger faktisk ikke mer enn å titte over kanten av boka for observere et land hvor inntektsforskjellene mellom kvinner og menn er stor, her er de millioner av mil fra full barnehagedekning (ikke at de engang prøver) og kvinner har minimalt med svangerskapspermisjon. 

Jeg savner mine norske venninner. For hvor ble det av det uredde kicket etter å nå store mål, som følge av tryggheten om en sikker fremtid med både barn og jobb? Hvor er gutta som synes pappaperm er kult? Og Åsne Seierstad, hun ser jeg ingensteds...

Uansett hva politikere og folkevalgte i Norge de siste dagene har uttalt om (nei til) reservasjonsrett, slavetilstander og markering av kvinnedagen, så er det mye viktig å tenke over idag. 

Hvilke rettigheter og muligheter er det du ikke har? Og hvilke rettigheter er det kvinner verden over ikke har? Men vær så snill å ikke glem å tenke på hvilke rettigheter du har.

For du har nemlig mest. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar