byggekloss.

Jeg har brukt en del krefter på å forsone meg med tanken om at det ikke er et nederlag å skulle flytte fra New York. Siden NYC liksom er the place, the shit, verdens navle og alt det der, har jeg forestilt meg at det er et tegn på svakhet å stikke. En som drar frivillig fra New York har vel gitt opp for lett, eller så vet hun sikkert ikke sitt eget beste…

Men det er jo nettopp det jeg gjør, vet mitt eget beste altså, for jeg kunne jo ha blitt lenger. Hvis magen hadde sagt at det var rett.  

Jeg har elsket livet mitt i storbyen. Noen dager har jeg selvsagt hatet det, men sånn er det jo fra tid til annen. Oppholdet har vært et eventyr uten like, og jeg er veldig takknemmelig og stolt for at alt har gått bra. Jeg kom inn på NYU, jeg har oppnådd gode resultater, det gikk økonomisk, jeg har hatt venner og kost meg masse med skriving og ord. Dessuten har jeg gjort det jeg dro dit for, å være New Yorker.


Jeg satset stort, og jeg hoppet langt i august. Jeg var så absolutt klar for det, for jeg trives generelt godt med hopp av ulike slag. Men greia med New York er at jeg aldri har sett for meg en framtid der. NYU og livet på Manhattan har kun vært én av mange byggeklosser tilhørende slottet jeg har startet å bygge i Norge. Slottet hvor Stoltenberg er syvende far i huset, mormor og morfar sitter på trappen og spiser brød med Sagnespølse og inne er alle vennene mine med hver sin øl og prater fjas. Så er jeg sikker på at det en dag i fremtiden blir tid for en ny utenlands-byggekloss (gi meg maks to år), men nå må jeg ha litt Norge-klosser først.

Manhattan har gjort en god jobb med å lære meg hva jeg trenger for å trives, nemlig at det er andre ting enn skyskrapere, mimosa og en by med sykt rask puls som skal til for at jeg har det bra. Mye av det jeg synes er fint, finere enn mimosa og skyskrapere, det finnes bare i Norge. Disse tingene er mer verdt for meg enn New York-accent og utsyn til en grønn dame med fakkel. 

En smart venn minnet meg på dette like før take off fra New York, ”husk at innhold er viktigere enn form”, sa han. Og med de ordene drar jeg hjem til Norge,  bare for å lande litt. 

1 kommentar:

  1. Hei :) Jeg elsker å lese om andre nordmenn som også er, eller har vært på denne siden av dammen. Jeg likte det du skrev om byggeklossene :) Sånn føler jeg også at det er, selv om jeg ikke er helt klart for en norsk kloss enda :)

    SvarSlett