goodbye.

Jeg har flyttet fra alt.

Mannen med doo-rag som sto på henda og hang i stilaset på 127nde, kakerlakken som kravlet over Ralf Lauren i stua siste kvelden, hvininga fra subwayskinnene som for hver dag har gjort meg litt mer hørselhemmed, pizzaslicene til 2 dollar, skyskraperne jeg har analysert i arkitekturhistorien, tisselukten på bussen til Queens, konsertene for $10, vintagebutikkene store som fotballbaner, frozen margeritas i litervis, Times Square rundt midnatt <3, Times Square når det er dag </3, synet av Freedom tower fra IKEA-båten, Mediterian Qinoa til lunsj HVER dag, (nesten) gratis kaffe, hjemlengsel fordi ingenting minner om det som er hjemme, festene med høye heler, festene med gummistøvler, de mange utstillingene som virkelig har gjort inntrykk, kampen om å fortelle den beste historien i klasserommet, people watching på subwayen, oppgittheten over at Harlem aldri tømmes for særinger og rariteter (og gleden av det - på en god dag), skjult bruk av kompasset på telefonen fordi jeg ikke skjønner hva som er uptown eller downtown, Deli-eieren som lot meg ta med øl hjem og betale senere, dama på vaskeriet som alltid ba meg lukte på tøymykneren, en enorm læringskurve i beerpong, kafeblogging i stor kvanta. Og menneskene så klart! De jeg har fått nok av, og de jeg felte en tåre for da jeg dro.

... og triumfbuen i Washington Square Park, som jeg for sent fikk høre har en forbannelse over seg, trer du gjennom buen, så graduater du nemlig aldri fra NYU.

Jeg masjerte under triumfbuen første dagen jeg, fordi jeg er litt barnslig, og trodde det var den den var til. 

Så sånn ble det. No more NYU. No more New York City. Hvertfall for denne gang. Takk for nå. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar